LANDSKAP
Sommerfugl
kravlende gjennom natten
slim kleber kaldt på gresstrå
Spyttet ut i dagen ved solens oppstand
Gaten med de tusen pupper
vrenger forvandlingens farvel
våkner badende i lyse stråler
svever ut gjennom lukkede dører
mot natten
Der de levende ikke har ben
Blomstrende overdådige
regnfylte hoder peoner
legger seg tungt på jorden
sart perlemor
et mangfold av rosa
dype magenta nyanser
kreppapir lignende kronblader
flyter vakkert i et emaljefat
med blå kant
Sommertid
Energisk
nesten utålmodig
svinger pendelen
mens tiden beveger seg
fremad
mot skjæringspunktet
øyeblikket
hvor sommeren offisielt er på vei
Vi hvisker
sammensvorne
gjennom tiden (s tann)
den gamle klokka og jeg
Tikkende lyder
her i mellomrommet
mellom før og nå
Klokka tar tilløp
hopper over en time
mellom lørdag og søndag
Vi er et dikt
Sammen
merker vi verden
med kjærlighetens følsomme hender
Åpner øyne
ser inn i hverandres eventyrland
for så å smelte sammen uten grenser
Spredte ord
samler seg til et felles språk
se oss som den vi er
På grunn av hverandre
omformes ordene til dikt
der innholdet er konkrete svar
Det spørsmålet
vi ennå ikke har formulert
avventer mulighet for å bli hørt
Ridende på et vindpust ankommer flokken
inntar samtidig
terrassens solvarme senegulv
i le av muren
Stolte admiraler lar seg beskue
fra alle sider
Vår kåte og livlige
vipper med vingene under solens stråler
Fargespill
mens de fører seg frem
i en urolig formasjonstrippelvals over verandaparketten
før de flakser videre
opp og ned
elegant svevende
symmetriske gjenspeilinger i
blanke ruter
M
